Utbrent III - Desember 2008

Oppturen. ( 3. kapittel av 4 Begynn her. )
Sist helg reiste jeg på hytta med en av sønnene mine. Vi hadde med en bag med filmer og god mat. Vi er enige om å kose oss og "slække". Fra fredag til Søndag. Sinnsykt deilig skulle det bli. Bare oss to. Tid til å prate. Tid til oss. Jeg hadde hatt noen mørke dager og en del helt greie dager. Det negative surret allikevel rundt i hodet, men jeg hadde stort sett kontroll og kunne skyve de bort med å lese eller gjøre hyggelige ting. Har hatt en del møter hos psykologen. Han sa en gang at jeg så desperat ut. Huttetu.
Jeg har forstått hva som har gjort meg syk. Det har vært for mye negativt, tungt, slitsomt, bekymrende. Vonde følelser blir man syk av. Så enkelt er det. Det hadde jeg ingen forståelse tidligere. Trodde jeg skulle tåle og holde ut det meste.
Lørdag morgen på hytta voknet jeg tidlig som vanlig. Gutten min liker å sove lenge. Jeg fant ut at jeg skulle prøve noe jeg hadde tenkt på en stund men ikke kommet i gang med. Skrive meg ut av negative tanker. Levere alt til PCen, på en måte. Jeg satte meg ned med kaffekoppen og PCen. Så skrev jeg. Jeg skrev og skrev. Det rant ut. Som en lang strøm. Fingrene gikk som trommestikker. Alt som kom inn i hodet kom ut gjennom fingrene noen tiendeler seinere. Mye eder og galle. Saftige uttrykk i fleng. Med store bokstaver. Ingen ting ble spart.
Jeg merket at jeg hadde fremdrift. Ingen ting av det som var skrevet kom igjen. Det var nye ting hele tiden. Det måtte ta slutte en gang, alt dette vonde.
Etter noe slikt som 7 sider med 10 pkt skrift med faenskap og forbannelser begynte det å skje noe. Jeg gled nesten umerkelig over i mer konstruktive tanker. Hva gjør jeg nå? Hva kan jeg få gjort? Hvilke alternativer har jeg herfra og fremover?
Så kom 3 sider med en plan med håp, positivitet og struktur. Nesten magisk. Det var nydelig!

Når dette skrives, 2 måneder seinere, kan jeg fortelle at de tankene som ble skrevet ned i det notatet ikke seinere har kommet tilbake. Selvom det også var mye godt på slutten orker jeg ikke å lese det omigjen. Forsøkte en gang, det var så fælt, så mye gruff, at jeg la det fort bort. Det er ikke slettet, men skikkelig kryptert og passordbeskyttet. Der skal det ligge, kanskje til evig tid.