Utbrent II - November 2008

2 kapittel av 4. Begynn her.
Huff dette liker jeg ikke. Det er godt ute på formiddagen. Jeg tror ikke jeg har hatt en positiv tanke i hele dag. Det hadde jeg ikke i hele går heller. To dager i strekk har jeg ikke hatt før. Intenst. De samme tankene om og om igjen. Masse dritt om kona og ungene. De kan ingen ting, gjør ingenting, skjønner ingenting. Det har de heller aldri gjort. Og en gang til. Det er ubehagelig. Jeg klarer ikke stoppe dette. Jeg har ikke kontroll over tankene. Alle i familien holder seg på lang avstand. Det skjønner jeg godt. Dette er ikke godt for dem heller. Hva gjør jeg nå? Får ikke sove, får ikke stoppet tankene. Jeg blir sprø!
Har heldigvis hatt mange gode dager også i det siste. Håper og tror at i morra skal det bli bedre igjen. Jeg skjønner ikke hvorfor dette skjer. Det er ingen konkret foranledning.
Jeg har vært flink til å gjøre de tingene jeg skal gjøre. Jeg sørger for god søvn. Går lang tur hver dag. Kjenner at det gjør utrolig godt for meg. Oppsøker positive tilstander. Leser mye, og nyter det. "The Secret" har gitt meg en egne metode og tru på at ting ordner seg, bare jeg har trua på det og ikke glemmer.
Allikevel kommer slike dager som dette. Det er skremmende. Nå skjønner jeg virkelig hva depresjon er. Selvom jeg er et stykke unna en slik tilstand selv kan jeg forstå de som ikke holder ut lenger. Man er jo fanget i en tilstand som suger og herjer. Ingen pause, ingen vile, det bare holder på. Nå gjelder det å ha trua og viljen, og ja, jeg kjenner at det er der det også. Langt der nede et sted.