Jeg sitter i godstolen. Tankene jager rundt i hodet. Hva skjer med meg nå. Legen sa: Jon du ser deprimert ut. Hva er deprimert? Har aldri vært det før, tror jeg. Jeg kjenner ikke smerter heldigvis. Men jeg sitter her med sykemelding i 14 dager. Slytenhetssyndrom står det der. Det er et helt greit ord egentlig. Mye bedre enn deprimert.
Hva skjer nå? Jeg kjenner jeg ikke liker tanken på noe som ligner jobb, eller oppgaver her hjemme. Kroppen er tung. Den vil bare sitte her. Armene er tunge. Mye tyngre enn vanlig.
Kan ellers ikke kjenne noe særlig til unormal tankevirksomhet. Når skal jeg få greie på hva depresjon er tenker jeg.
Det skremmer meg. Det som skremmer meg mest er at jeg sitter i fare for å bli dradd ut i et dragsug av en lang varighet. Kanskje 6 måneder. Kanskje et år. Hva med inntektene? Selvstendig næringsdrivende skal straffes når de blir syke. Og vi er avhengig av gode innkomster. Det blir krise. Hva med familien, når kona heller ikke er frisk. Hva med ekteskapet. Det blir skikkelig krise. Det skal faen ikke skje! Jeg finner meg ikke i å bli med på en sånn karusell. Jeg skal ut av dette igjen fort!!
Gudskjelov, jeg har vilje og tankekraften intakt. Kanskje til og med sterkere. Jeg kjenner et voldsomt driv. Å, det er deilig. Jeg skal klare det. Jeg skal gjøre alt som skal til for å bli frisk. Jeg skal bli sterkere enn på lenge!
Neste kapittel.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar